Vakre Uruguay

Vakre Uruguay

onsdag 28. september 2011

Barnehjem, skole, tyvjakt, Feria de Matadores, Mendoza m.m...

 Ja, nå har det gått mange uker siden siste innlegg og mye har skjedd mye siden den gang.

Å bo i Buenos Aires er slett ikke verst. Vi har det fantastisk! Som nevnt tidligere er det et busy semester for Andreas, men vi får da tid til mye gøy også!

For min del har 4 av disse ukene gått med til spanskkurs. I løpet disse ukene har jeg lært meg litt mer enn det de kaller ”overlevelsesspansk”. Med andre ord kan jeg ikke skravle som vanlig, men kan stotre frem noen setninger etter litt tenketid. Det funker noenlunde greit. Gleden er stor når de skjønner hva jeg sier óg jeg skjønner hva de svarer. Har skjedd en del ganger at jeg har tenkt meg frem til et spørsmål, og når jeg endelig har fått stotra det frem skjønner jeg ikke et ord av det de svarer og må bare smile, nikke og gå. Men det går heldigvis stadig fremover!

For 3 uker siden begynte jeg å jobbe på barnehjemmet som ligger i en av forstedene til Buenos Aires, Olivos. Barna der er ikke foreldreløse som ved et vanlig barnhjem. Argentinsk barnevern har tatt fra foreldrene omsorgsretten av grunner som vold, rus, vannskjødsel o.l., og barna har derfor blitt plasser på barnhjemmet. Noen av barna har adferdsproblemer, HIV, psykiatriske diagnoser og noen er psykisk utviklingshemmet. Det er med andre ord et utfordrende sted å jobbe, men også veldig spennende for en kanskje fremtidig helsesøster. Her skulle jeg veldig gjerne kunnet mer spansk enn kun noen få enkle setninger! Heldigvis synes de fleste barna at det er gøy å lære bort noen spanske ord om de får engelske ord i bytte. Det er nemlig veldig stas å kunne engelsk. Så det er en god deal:) De er 12 barn i alderen 15 mnd til 17 år. Det forløpig lettest å gjøre nytte for seg hos de yngste barna der samtale ikke står øverst på lista. Da går det mye i tegning og leking i parken. Jeg driver også med gåtrening for minstemann på 15 mnd. Det koser jeg meg mye med:)

Andreas er ferdig med gynekologi-kurset og har nå startet med obstetrikk. Det er fortsatt mye skolearbeid, men praksisen er mer spennende og han har allerede fått sett flere fødsler og keisersnitt. Jeg har vært med på noen kollokvier og lært litt jeg også. Tross mye lesing, skulle jeg ønske det var meg...

Jeg må nesten fortelle en liten skrekkhistorie herfra også. Det begynner å bli en del uker siden det skjedde, men satt et støkk i meg for å si det sånn...
De dagene jeg gikk på spanskkurs startet jeg som regel med et cafébesøk før skolestart. Damen på caféen kjente meg igjen fra gang til gang, og kom etter hvert til meg med ”un café con un poco leche” uoppfordret. Det var en av disse morgene hvor jeg satt dypt konsentrert i verbos irregulares at en dame utenfor vinduet banket på. Med et kart og ivrig kroppspråk forsøkte hun å få svar på om retningen til en av bydelene var den veien hun pekte. Det visste selvfølgelig ikke jeg og trakk på skuldrene. Men hun ga seg ikke. På ny banket hun på vinduet og pekte ivrig på kartet. Da hørte jeg et rop inne fra cafen, snudde meg og så at sekken min (som var rett ved siden av meg) var borte. Damen som hadde ropt var hun som jobbet på cafén. Hun hadde sett at en dame stjal sekken, og løp ut etter henne på gata. Jeg løp etter. Vi kom ut på gaten og løp etter henne ned til banen. Der holdt hun på å finne fram t-bane kortet sitt for å komme igjennom bommen. Vi fikk stanset henne og holdt henne fast mens cafédamen ropte på politiet. Puh, snakk om adrenalinkick.... Jeg var helt skjelven i beina. Men jeg fikk sekk, penger og mobil tilbake samt en god lærepenge.

Noen av bildene jeg har lagt ut her er fra et marked som heter Feria de Matadores. Vi dro dit søndag for et par uker siden med Tove og Ragnhild. Der fikk vi bl.a. oppleve ekte folkedans og gaucho-konkurranser. Gaucho = argentinsk cowboy. Markedet er som en blanding av folkemusikkfestival og bondens marked, bortsett fra at de har dette hver søndag. Det var en kjempemorsom opplevelse. Vi fikk kjøpt med oss en håndlaget asadokniv også, så nå er vi klar for grillings når vi kommer hjem!

I forrige uke besøkte vi vindistriktet Mendoza. Andreas tok 3 dager fri, så vi fikk oss en noe forsinket "mini-bryllupsreise" fra onsdag til søndag (godt mulig vi benytter oss av bryllupsreise-trikset ved senere anledninger også - vi fikk i alle fall svært god service og bryllupssuite til standard pris på hotellet). I løpet av turen besøkte vi et ukjent antall bodegaer (vingårder), smakte mye god vin og lærte også et og annet om vinproduksjon.  
   Det var særlig en dame som gjorde Mendoza-turen spesiell. En av dagene vi gikk å kikket i byen kom vi over en sjokolade- og delikatessebutikk. Det var ingen andre der en oss, og vi ble møtt av en utrolig søt og blid dame som fortalte at det var hennes og mannens butikk. De hadde startet det som en hobby, og hadde etter hvert gjort butikk av det. De solgte likører, olivenblandinger, hjemmebrygget øl, syltetøy i alle mulige smaker, olivenoljer, forskjellig sjokolade m.m. Hun var selvfølgelig veldig stolt av butikken sin og syntes det var fryktelig gøy at vi var så interesserte. Vi fikk smake på alt vi ville i butikken, og hun fortalte og forklarte om hvordan ting ble laget, om ingrediensene, tradisjoner rundt mat osv. Vi var hos henne 3 ganger og hver gang fikk vi noe av henne, som likør og konfekt. Den siste gangen vi var der handlet vi med oss en del ting. Mest fordi det hun solgte var veldig godt, men også litt i forsøk på å gjøre opp for alt vi hadde fått. I det vi skulle gå sendte hun med oss en flaske portvin. Vi hadde fortalt henne at dette var bryllupsreisen vår, og hun fortalte at hun og mannen også hadde reist til Mendoza på bryllupsreise. De hadde blitt værende der. Portvinen fikk vi bryllupsgave og skal i følge lokal tradisjon drikkes på vårt ett års bryllupsdag. Det var en herlig dame som gjorde hele turen vår til noe helt ekstra.

Neste helg blir det kanskje tur til Uruguay. Vi lever livet for å si det sånn :)


søndag 21. august 2011

Gamle og nye bekjentskaper

Da har det alt gått en uke siden sist og vi er enda noen opplevelser rikere. Det er først nå vi begynner å føle at vi faktisk bor her. De to første ukene var som å være på ferie. Nå begynner vi å bli glade i leiligheten og føler at den er vår. Vi begynner også å bli litt kjent i nærområdet vårt, og vet nå den raskeste veien til banen, hvilke butikk vi skal gå i for å få kjøpt grovbrød, hvor kionoen ligger, hvilke cafér som er koseligst og hvilke frisør man ikke skal gå til. Det siste er forsåvidt en erfaring jeg godt kunne vært foruten...

Mandag begynte jeg på spanskkurs. Vi er bare 3 i klassen; en danske, en sør-afrikaner og jeg. De skal også jobbe som frivillige i Voluntario Global, men med andre prosjekter enn meg. Spanskkurset går bra, men foreløpig ville en samtale hovedsakelig dreid seg om hva jeg heter, hvor gammel jeg er, hvor mange søsken jeg har, hvor jeg kommer fra, hvor jeg bor og hva jeg gjør. Eller om rotta befinner seg under stolen, oppi kjelen, bak døra, på bordet eller foran koppen. Merker at jeg gleder meg til jeg kan snakke spansk uten å høre ekstremt selvsentrert ut eller sykelig opptatt av rotter.

Andreas var ferdig med første eksamen denne uka og har nå kun 8 igjen..... Det blir mange timer på bokcafén i byen eller rundt bordet hjemme med lesing/kollkovie. Men heldigvis går ikke hele tiden til skole. Denne helgen har vi jeg truffet en gjeng fra klassen til Andreas, både de norske studentene og en del av de argentinske. Masse hyggelige folk!

I går fikk vi besøk av Santiago. Det er Andreas sin "vertsbror" fra tida han bodde i Córdoba for 12 år siden. De hadde ikke sett hverandre siden da. Det var en hyggelig og morsom fyr. Vi ble til og med invitert til å feire jul med familien hans. Hadde vært kjempespennende å oppleve en ekte argentins jul, men en strand i karibien frister nok enda et hakk mer... Uansett veldig koselig med så gjestfrie folk! Han bor i utkanten av byen og vi skal få komme dit å spise asado ila oppholdet vårt. Asado kan oversettes med en voksen "grillings", i helt andre dimensjoner enn hjemme. Her er det snakk om masse-masse-masse kjøtt og hovedsakelig det. Ikke så mye tilbehør... Typisk argentinsk!

I dag er det middag hos Karoline, medisinstudenten fra Norge, og familien hennes. Hun har med seg mannen sin og 2 barn hit. En på 4 år og en på snart 2. Bortsett fra at han har et par småbarn å holde øye med er mannen hennes, i samme situasjon som meg. Går på spanskkurs og nyter storbyen.

Buenos Aires byr på både gode og vonde opplevelser og inntrykk. Fattigdommen er godt synlig i bybildet og det er mange triste sjebner. Mange bruker banen, Subte, for å forsøke å tjene noen pesos. Det er vondt å se barn helt med i 4 års-alderen synge av full hals for å tjene noen småpenger. De er skitne og går i fillete klær, og man kan ikke unngå å tenke på hvor urettferdig det er at barn bekymrer seg over hvordan de skal få mat, mens vi kan spise på restaurant samme dag. Det er veldig vanskelig..... Vi gir noen småpenger noen ganger, men har bestemt oss for å heller gi penger til Voluntario Global. De har mange forskjellige prosjekter rundt om i byen både for barn og voksne. Alle som ønsker å jobbe frivillig må donere penger til prosjektet da de ikke får noen statlig støtte. Godt at det finnes slike organisasjoner!

lørdag 13. august 2011

Ja, da har vi kommet oss litt i orden her i Buenos Aires og kan dele litt med dere der hjemme :)

Den første halvannen uken har gått utrolig fort, samtidig som jeg syntes vi har opplevd mye allerede. Den første uka bodde vi på hotell i bydelen San Telmo, som er Buenos Aires eldste bydel. Bydelen består hovedsakelig av små gater som er fulle av antikvitetshandeler, vintagebutikker og flere store markeder. I Sant Telmo ligger den kjente plassen Plaza Dorrego. Der er det uteresturanter, det danses tango og folk selger ting fra teppene sine. På søndagene er det marked og hele plassen og de nærliggende gatene fylles med boder. Det er Birkelunden x 100! Folk selger alt mulig rart. Masse antikviteter, div. samleobjekter, gamle pelser, tinnsoldater, smykker og alt du kan forstille deg. Vi så bl.a. en ekte leopardpels... Det selges også egenproduserte ting som ulltøy, div mate-kopper, leker, skinnproduker osv. Mye som selges er selvfølgelig bare skrap, men det fryktelig moro å gå å kikke og man kan finne seg noen skatter i blant alt skrotet. Søndagsmarkedet i San Telmo kommer nok til å bli en en kjær aktivitet dette halvåret.

På tirsdag flyttet vi inn i leiligheten vår i bydelen Belgrano. Det er fin bydel og kan vel kanskje kalles Buenos Aires` Frogner. Den har en stor handlegate (Bogstadveien), men ellers er det roligere enn i sentrum. Leiligheten er romslig og ligger i 9. etg med balkong og fin utsikt. Nede ved inngangen sitter vakten Juan Carlos og passer på inngangen. Han smiler og ler og skravler i vei når vi kommer. Jeg har fått frem "no hablo español" (jeg snakker ikke spansk), men det stopper ikke han. Han smiler og skravler i vei. Jeg smiler og ler.

Det er overraskende få som kan engelsk her. Selv de unge har svært begrenset engelskkunnskap. Det gjør selv det å handle utfordrende. Jeg ser at jeg må bare lære meg spansk i en fei hvis jeg skal klare meg selv uten å måtte hente Andreas når jeg skal spørre etter såpe. Men mandag er jeg i gang og starter et 3-ukers spanskkurs. Etter det bærer det til barnehjem. Det blir spennende!

Andreas begynte på skolen dagen etter vi kom og er godt igang. Første eksamen er allerede til onsdag, så i dag er det flittig lesing på balkongen. Det medisinske fakultetet ligger midt i sentrum. Andreas er vanligvis på skolen fra 8-12, så da tar jeg meg ofte en tur til byen og møter han når han er ferdig.

Ellers i løpet av de første dagene har vi:
- spist argentinsk biff
- sett tango i gatene
- vært på sykkeltur i et naturreservat
- drukket mate
- vært på marked i San Telmo, Plaza Dorrego
- spist masse empanadas
- vært på museeum i et gamelt skip
- besøkt La Bocca


Her er noen av inntrykkene om Buenos Aires og argentinere så langt:

- De har sukker i ALT! Til og med oppskåret frukt blir dynket i sukker. Ikke bli forskrekket om vi kommer hjem som to små tjukkaser.
- De har fantastisk god kaffe!
- "Alle" spiser croissant til frokost.
- Byen har en overvekt av skobutikker, undertøysbutikker, konditorier og apotek.
- De elsker "Dulce de leche". Et pålegge/dessert/godteri som finnes overralt på restauranter, i kiosker og butikker.
- De elsker også mate, en te-lignede drikk. Alle drikker mate og spiser kjeks ila dagen.
- Det er hundebæsj overalt (mang hunder som går løst).
- Mange er utadvente og slår mer enn gjerne av en prat hvis du kan litt spansk.
- De har utrolig mange antikvitetsbutikker.
- De har billig og utrolig saftig og god biff!

Biff skal nytes på restaurant senere i dag. Men først noen timer med sol på balkongen. Livet er med andre ord helt OK :)