Gamle og nye bekjentskaper

Da har det alt gått en uke siden sist og vi er enda noen opplevelser rikere. Det er først nå vi begynner å føle at vi faktisk bor her. De to første ukene var som å være på ferie. Nå begynner vi å bli glade i leiligheten og føler at den er vår. Vi begynner også å bli litt kjent i nærområdet vårt, og vet nå den raskeste veien til banen, hvilke butikk vi skal gå i for å få kjøpt grovbrød, hvor kionoen ligger, hvilke cafér som er koseligst og hvilke frisør man ikke skal gå til. Det siste er forsåvidt en erfaring jeg godt kunne vært foruten...

Mandag begynte jeg på spanskkurs. Vi er bare 3 i klassen; en danske, en sør-afrikaner og jeg. De skal også jobbe som frivillige i Voluntario Global, men med andre prosjekter enn meg. Spanskkurset går bra, men foreløpig ville en samtale hovedsakelig dreid seg om hva jeg heter, hvor gammel jeg er, hvor mange søsken jeg har, hvor jeg kommer fra, hvor jeg bor og hva jeg gjør. Eller om rotta befinner seg under stolen, oppi kjelen, bak døra, på bordet eller foran koppen. Merker at jeg gleder meg til jeg kan snakke spansk uten å høre ekstremt selvsentrert ut eller sykelig opptatt av rotter.

Andreas var ferdig med første eksamen denne uka og har nå kun 8 igjen..... Det blir mange timer på bokcafén i byen eller rundt bordet hjemme med lesing/kollkovie. Men heldigvis går ikke hele tiden til skole. Denne helgen har vi jeg truffet en gjeng fra klassen til Andreas, både de norske studentene og en del av de argentinske. Masse hyggelige folk!

I går fikk vi besøk av Santiago. Det er Andreas sin "vertsbror" fra tida han bodde i Córdoba for 12 år siden. De hadde ikke sett hverandre siden da. Det var en hyggelig og morsom fyr. Vi ble til og med invitert til å feire jul med familien hans. Hadde vært kjempespennende å oppleve en ekte argentins jul, men en strand i karibien frister nok enda et hakk mer... Uansett veldig koselig med så gjestfrie folk! Han bor i utkanten av byen og vi skal få komme dit å spise asado ila oppholdet vårt. Asado kan oversettes med en voksen "grillings", i helt andre dimensjoner enn hjemme. Her er det snakk om masse-masse-masse kjøtt og hovedsakelig det. Ikke så mye tilbehør... Typisk argentinsk!

I dag er det middag hos Karoline, medisinstudenten fra Norge, og familien hennes. Hun har med seg mannen sin og 2 barn hit. En på 4 år og en på snart 2. Bortsett fra at han har et par småbarn å holde øye med er mannen hennes, i samme situasjon som meg. Går på spanskkurs og nyter storbyen.

Buenos Aires byr på både gode og vonde opplevelser og inntrykk. Fattigdommen er godt synlig i bybildet og det er mange triste sjebner. Mange bruker banen, Subte, for å forsøke å tjene noen pesos. Det er vondt å se barn helt med i 4 års-alderen synge av full hals for å tjene noen småpenger. De er skitne og går i fillete klær, og man kan ikke unngå å tenke på hvor urettferdig det er at barn bekymrer seg over hvordan de skal få mat, mens vi kan spise på restaurant samme dag. Det er veldig vanskelig..... Vi gir noen småpenger noen ganger, men har bestemt oss for å heller gi penger til Voluntario Global. De har mange forskjellige prosjekter rundt om i byen både for barn og voksne. Alle som ønsker å jobbe frivillig må donere penger til prosjektet da de ikke får noen statlig støtte. Godt at det finnes slike organisasjoner!