Vakre Uruguay

Vakre Uruguay

onsdag 28. september 2011

Barnehjem, skole, tyvjakt, Feria de Matadores, Mendoza m.m...

 Ja, nå har det gått mange uker siden siste innlegg og mye har skjedd mye siden den gang.

Å bo i Buenos Aires er slett ikke verst. Vi har det fantastisk! Som nevnt tidligere er det et busy semester for Andreas, men vi får da tid til mye gøy også!

For min del har 4 av disse ukene gått med til spanskkurs. I løpet disse ukene har jeg lært meg litt mer enn det de kaller ”overlevelsesspansk”. Med andre ord kan jeg ikke skravle som vanlig, men kan stotre frem noen setninger etter litt tenketid. Det funker noenlunde greit. Gleden er stor når de skjønner hva jeg sier óg jeg skjønner hva de svarer. Har skjedd en del ganger at jeg har tenkt meg frem til et spørsmål, og når jeg endelig har fått stotra det frem skjønner jeg ikke et ord av det de svarer og må bare smile, nikke og gå. Men det går heldigvis stadig fremover!

For 3 uker siden begynte jeg å jobbe på barnehjemmet som ligger i en av forstedene til Buenos Aires, Olivos. Barna der er ikke foreldreløse som ved et vanlig barnhjem. Argentinsk barnevern har tatt fra foreldrene omsorgsretten av grunner som vold, rus, vannskjødsel o.l., og barna har derfor blitt plasser på barnhjemmet. Noen av barna har adferdsproblemer, HIV, psykiatriske diagnoser og noen er psykisk utviklingshemmet. Det er med andre ord et utfordrende sted å jobbe, men også veldig spennende for en kanskje fremtidig helsesøster. Her skulle jeg veldig gjerne kunnet mer spansk enn kun noen få enkle setninger! Heldigvis synes de fleste barna at det er gøy å lære bort noen spanske ord om de får engelske ord i bytte. Det er nemlig veldig stas å kunne engelsk. Så det er en god deal:) De er 12 barn i alderen 15 mnd til 17 år. Det forløpig lettest å gjøre nytte for seg hos de yngste barna der samtale ikke står øverst på lista. Da går det mye i tegning og leking i parken. Jeg driver også med gåtrening for minstemann på 15 mnd. Det koser jeg meg mye med:)

Andreas er ferdig med gynekologi-kurset og har nå startet med obstetrikk. Det er fortsatt mye skolearbeid, men praksisen er mer spennende og han har allerede fått sett flere fødsler og keisersnitt. Jeg har vært med på noen kollokvier og lært litt jeg også. Tross mye lesing, skulle jeg ønske det var meg...

Jeg må nesten fortelle en liten skrekkhistorie herfra også. Det begynner å bli en del uker siden det skjedde, men satt et støkk i meg for å si det sånn...
De dagene jeg gikk på spanskkurs startet jeg som regel med et cafébesøk før skolestart. Damen på caféen kjente meg igjen fra gang til gang, og kom etter hvert til meg med ”un café con un poco leche” uoppfordret. Det var en av disse morgene hvor jeg satt dypt konsentrert i verbos irregulares at en dame utenfor vinduet banket på. Med et kart og ivrig kroppspråk forsøkte hun å få svar på om retningen til en av bydelene var den veien hun pekte. Det visste selvfølgelig ikke jeg og trakk på skuldrene. Men hun ga seg ikke. På ny banket hun på vinduet og pekte ivrig på kartet. Da hørte jeg et rop inne fra cafen, snudde meg og så at sekken min (som var rett ved siden av meg) var borte. Damen som hadde ropt var hun som jobbet på cafén. Hun hadde sett at en dame stjal sekken, og løp ut etter henne på gata. Jeg løp etter. Vi kom ut på gaten og løp etter henne ned til banen. Der holdt hun på å finne fram t-bane kortet sitt for å komme igjennom bommen. Vi fikk stanset henne og holdt henne fast mens cafédamen ropte på politiet. Puh, snakk om adrenalinkick.... Jeg var helt skjelven i beina. Men jeg fikk sekk, penger og mobil tilbake samt en god lærepenge.

Noen av bildene jeg har lagt ut her er fra et marked som heter Feria de Matadores. Vi dro dit søndag for et par uker siden med Tove og Ragnhild. Der fikk vi bl.a. oppleve ekte folkedans og gaucho-konkurranser. Gaucho = argentinsk cowboy. Markedet er som en blanding av folkemusikkfestival og bondens marked, bortsett fra at de har dette hver søndag. Det var en kjempemorsom opplevelse. Vi fikk kjøpt med oss en håndlaget asadokniv også, så nå er vi klar for grillings når vi kommer hjem!

I forrige uke besøkte vi vindistriktet Mendoza. Andreas tok 3 dager fri, så vi fikk oss en noe forsinket "mini-bryllupsreise" fra onsdag til søndag (godt mulig vi benytter oss av bryllupsreise-trikset ved senere anledninger også - vi fikk i alle fall svært god service og bryllupssuite til standard pris på hotellet). I løpet av turen besøkte vi et ukjent antall bodegaer (vingårder), smakte mye god vin og lærte også et og annet om vinproduksjon.  
   Det var særlig en dame som gjorde Mendoza-turen spesiell. En av dagene vi gikk å kikket i byen kom vi over en sjokolade- og delikatessebutikk. Det var ingen andre der en oss, og vi ble møtt av en utrolig søt og blid dame som fortalte at det var hennes og mannens butikk. De hadde startet det som en hobby, og hadde etter hvert gjort butikk av det. De solgte likører, olivenblandinger, hjemmebrygget øl, syltetøy i alle mulige smaker, olivenoljer, forskjellig sjokolade m.m. Hun var selvfølgelig veldig stolt av butikken sin og syntes det var fryktelig gøy at vi var så interesserte. Vi fikk smake på alt vi ville i butikken, og hun fortalte og forklarte om hvordan ting ble laget, om ingrediensene, tradisjoner rundt mat osv. Vi var hos henne 3 ganger og hver gang fikk vi noe av henne, som likør og konfekt. Den siste gangen vi var der handlet vi med oss en del ting. Mest fordi det hun solgte var veldig godt, men også litt i forsøk på å gjøre opp for alt vi hadde fått. I det vi skulle gå sendte hun med oss en flaske portvin. Vi hadde fortalt henne at dette var bryllupsreisen vår, og hun fortalte at hun og mannen også hadde reist til Mendoza på bryllupsreise. De hadde blitt værende der. Portvinen fikk vi bryllupsgave og skal i følge lokal tradisjon drikkes på vårt ett års bryllupsdag. Det var en herlig dame som gjorde hele turen vår til noe helt ekstra.

Neste helg blir det kanskje tur til Uruguay. Vi lever livet for å si det sånn :)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar